“Hva gjorde at vi hadde reist til «ånds»-byen Oslo? Ingen av oss kom fra Oslo, alle flyttet til Oslo i den tro at oppholdet skulle være midlertidig, men så var det blitt noe permanent, vi var blitt noe permanent, noe permanent middelmådig i den permanent middelmådige drittbyen Oslo. Ingen er blitt til noe, og ingen av oss har egentlig noen formening om hva dette noe er. Men når jeg slår fast at ingen av oss er blitt til noe i Oslo, ikke noe som helst, så innebærer påstanden at de selv ... ikke vet at de ikke er blitt til noe, for alle oppfører seg stikk motsatt, som om de er blitt til noe, som om de har oppnådd noe stort, og følgelig blitt til noe i Oslo, som igjen betyr at drømmene de hadde om Oslo og livene deres, de store livene og det store lille Oslo, de store livene i det lille Oslo, har gått i oppfyllelse. Eller det tror de i hvert fall - foruten når de har søvnløse morgener, eller kvelder hvor rusen avtar for tidlig - at de er blitt noe stort, selv om de kun er blitt til påtrengende gjennomsnittlige kopier av mennesker som har vært gjennomsnittlige før dem. Men fordi de har fått seg et navn, fått seg en leilighet, et par-tre mer eller mindre viktige middelmådige verv i den permanent middelmådige byen, innbiller de seg altså å være store, men alle er de, akkurat som meg, middelmådige, om ikke også mindre, betydningløse ...” Oslo Book:Grandiosa Source: Grandiosa