“Deter mulig at andre er helt klar over dette og har forsonet seg med det, men for meg ble det plutselig så tydelig at det alltid er natt og alltid dag og alltid morgen og kveld og alltid blir noen født mens andre dør og noen ligger med hverandre og noen ler og andre gråter og noen venter på ting eller arbeider. Alltid. Og i dag akkurat som i går og akkurat som en hvilken som helst annen dag i et hvilket som helst annet år. Og hvis jeg bryter det ned til mindre deler og tenker små øyeblikk, blir det svimlende, for da tenker jeg at akkurat nå, mens jeg ligger her og ser gjennom rommet og mot verandadøren som står på gløtt og solen som kommer inn i rommet, så opplever andre sine livs verste øyeblikk, noen er livredde og kommer til å bli drept på fryktelig vis i neste sekund, det vil si nå, eller nå, mens andre opplever fine ting og tar imot et lite barn eller blir strøket nedover ryggen av en de i går ikke trodde ville gjengjelde de sterke følelsene, og atter andre, sikkert de fleste, gjør ting som de i morgen på denne tiden vil ha problemer med å huske fordi det de gjorde ikke utgjør noen forskjell, men bare føyer seg inn i rekken av ting som vi hele tiden gjør og må gjøre. Idag er alle dager. Og alle øyeblikk er nå.” AltøYeblikk Book:Muleum Source: Muleum