“De løp så godt de maktet det på frostlamme bein. Jomfru Andersen lo høyt, og det hørtes ut som ei høne som har lagt egg i dølgsmål. -Sinnssvakt! hulket hun glad. -Jeg drikker meg alkefull i denne natt. Ellers begynner jeg å hyle. Å, fy til det aller flateste for et liv!” SorgDepresjonLivslyst Book:Langt der oppe mot nord Source: Langt der oppe mot nord