“- Politigeneral er død, meldte jeg tilbake. - Godt! Sa Herman Lystig og bøyde seg mot den nedgående sol. Manitu smile. Ugh. Hvor er skalp? - Blekansikthøvding skallet, løy jeg. - Godt! Du brenne hans festning? - Brenne festning, og alle usle politisoldater dø. Men Tromsø gamle rådhus stod intakt iallefall i 1949 da jeg så det sist.” BarndomTromsø Book:Lys og skygger i Sjøgata Source: Lys og skygger i Sjøgata
“I sitrende villskap og med intense bønner til min unge Gud fulgte jeg insektets lette flukt. Skjelvende stilte jeg på det når det slo seg ned på en solvarm stein og spilte ut sine strålende vinger. Generasjoner av varmblodige stimenn gråt i meg når flyet kastet seg ut i sommerdagens lysmette luft og flagret videre. De jublet i min jubel da jeg til slutt fanget dette levende smykke fra veikantens nesleskog og kverket det med en dråpe eter. Dette var min første jakt.” BarndomJaktJeger Book:Lys og skygger i Sjøgata Source: Lys og skygger i Sjøgata
“Og de gode borgere som spaserte langs Mellomveien på sin obligatoriske sommersøndagsformiddagstur, hva visste de vel om en liten jegers eventyr? De så en bleik og forvokset guttunge løpe om med et nett og et glass i neven. Merkelig beskjeftigelse, sa noen. Og andre syntes plutselig synd på både humle og veps og mygg, for i Tromsø skal man ikke øve mord om søndagen. Iallfall ikke før middag.” BarndomTromsøJaktFriluftsliv Book:Lys og skygger i Sjøgata Source: Lys og skygger i Sjøgata