Quotessence
Home / Quotes / Quote by Nino Cipri

Quote by Nino Cipri

“I understand this was a stressful shift for you," she said. "Why don't you take the rest of the day off? You've got some PTO saved up, I think.”

Quote by Nino Cipri

Book:Finna

Work

Finna

Browse quotes and source details for this work. more

Author

Nino Cipri

Browse famous quotes and profile details for Nino Cipri. more

You May Also Like

“Όταν οι άνθρωποι βρεθούν στην άλλη πλευρά, δεν ξέρουν πάντα που ακριβώς βρίσκονται. Έχουν έναν πόνο, ή την ανάμνηση ενός πόνου, παντού υπάρχουν άνθρωποι ντυμένοι στα λευκά, κάτι παράξενα, ακαθόριστα πρόσωπα που ξεπροβάλλουν απειλητικά, και κάπου στο βάθος ένας κρότος από μεταλλικά αντικείμενα που χτυπούν το ένα πάνω στο άλλο – κάτι σαν σύγκρουση τρένων κάπου πολύ μακριά… Σιγά σιγά όλα αρχίζουν να γίνονται ακαθόριστα, συγκεχυμένα. Σκέφτονται ότι θα περιμένουν στην ουρά έως ότου ασχοληθεί κάποιος μαζί τους, όμως δεν ασχολείται κανείς. Άλλοτε έχουν την εντύπωση ότι βρίσκονται μέσα σ’ ένα δωμάτιο, άλλοτε έχουν την αίσθηση του αέρα και του ανοιχτού χώρου και νομίζουν ότι τους εγκατέλειψαν σε κάποιο πάρκινγκ. Άλλοτε πάλι ότι βρίσκονται σ’ έναν διάδρομο πάνω σε φορείο και ότι δεν έρχεται κανείς να τους δει. Βάζουν τα κλάματα, αλλά πάλι δεν έρχεται κανείς. Βλέπεις, έχουν ήδη περάσει στην αντίπερα όχθη, αλλά νομίζουν ότι βρίσκονται σε δημόσιο νοσοκομείο.”

“…Και τότε η Αλ άρχισε να της μιλάει για το πόσο εύκολα σε προδίδουν οι νεκροί, για το πώς μεροληπτούν, για την ικανότητα τους να διεισδύουν, για το πώς εξαφανίζονται αφήνοντας πίσω τους τα κομμάτια τους, ή μπερδεύονται στα εσωτερικά σου όργανα..”

“Strange thing is I actually find the movie and her commentary interesting, especially after she hits a couple of vodkas and really starts cranking. It’s one of those movies set in a screwed-up society in the near future. Totalitarianism rules. Half the characters look like refugees from a seventies punkrock club and the other half look like space Nazis. One of the women is pretty hot for a bald chick. Aimee says the themes are simple: Goodbye individuality, goodbye uniqueness. The uniform, soulless future is coming and the seeds have already been planted. She’s read or watched about a billion similar stories. That’s what people fear, she says, because they think it’s like death and that death is the ultimate robber of identity. “Do you think that’s what death’s really like?” I ask. “No,” she says. “I think, when we die, we don’t lose our identity, we gain a much, much bigger one. As big as the universe.” “That’s the best news I’ve heard all day,” I tell her, and we clink our glasses together to toast our grand universal selves.”

“I sitrende villskap og med intense bønner til min unge Gud fulgte jeg insektets lette flukt. Skjelvende stilte jeg på det når det slo seg ned på en solvarm stein og spilte ut sine strålende vinger. Generasjoner av varmblodige stimenn gråt i meg når flyet kastet seg ut i sommerdagens lysmette luft og flagret videre. De jublet i min jubel da jeg til slutt fanget dette levende smykke fra veikantens nesleskog og kverket det med en dråpe eter. Dette var min første jakt.”