Quotessence
Home / Quotes / Quote by Gunnar Staalesen

Quote by Gunnar Staalesen

“For meg var Oasen et navn som aldri hadde slått an. Det meste i Fyllingsdalen var grønnere enn den steinørkenen her. Men så var det ingen skjermet idyll i det de kalte Lagunen heller. Navnevalgene til kjøpesentre i bergensregionen minnet mer om lengselen ut til solrike steder enn det de var: overfylte maurtuer til kommersialismens pris.”

Quote by Gunnar Staalesen

Work

Wolves at the Door

Browse quotes and source details for this work. more

Author

Gunnar Staalesen
Gunnar Staalesen

Gunnar Staalesen is a Norwegian writer renowned for his crime novels. Born in October 1947, he is one of the leading figures in Norwegian crime fiction. more

You May Also Like

“Stafford’s Law of Irreversible Entropy states: A system that achieved a perfect champagne alignment in its own era cannot be shoehorned back in once the environment has evolved or degenerated beyond it. This is the Staffordian Duality; it is immaterial whether global prospects improved or deteriorated; it only matters that the metric mirror of the past no longer reflects the current modern sinkhole. The most overcrowded vessel is the one that sails on the golden sea of memories.”

“Buongiorno. :) ‘Anima dannata’, thriller psicologico, pubblicato a fine ottobre 2015. È la storia di un serial killer, la sua vita. Si snoda partendo dal passato, passato che perseguita il protagonista nella vita adulta; perseguita è un eufemismo, ne succhia la linfa trasformando il ragazzo divenuto uomo in un omicida seriale. In un pellegrinaggio psicologico si assisterà a uno sdoppiamento, inconsapevole… fino a: ‘Quando cala il buio’ (Butterfly Edizioni, 2012). 'Solitudine. Lontano dalle ore di lezione in ospedale, Mark passava il tempo in compagnia della solitudine. Quei momenti però erano una calamita per il tunnel della psicosi, per la voragine, il vuoto emotivo che creava la sua mente. Porter non era conscio di quello schizoide regredire, lo stava plasmando da dentro senza che lui se ne rendesse veramente conto. Era molto intelligente, ciononostante non era in grado di constatare i suoi cambiamenti profondi. Dentro di lui gironzolavano ormai due persone in perenne contrasto: la rabbia e l’odio erano l’impalcatura di una delle due. Era ciò che stava diventando, subdolamente: pura rabbia.”