“Det fenomenologiske aspektet ved behandlingen, altså møtet med pasienten som subjekt, som menneske, må selvfølgelig alltid ligge i bunnen, det er det primære. Men jeg har måttat innse at i det realpolitiske landskapet er det rett og slett ikke midler til å tilbyr årelange samtaler på sjeselongen.”
Book:Omsorg