Quotessence
Home / Quotes / Quote by Fyodor Dostoevsky

Quote by Fyodor Dostoevsky

“Duhet te qendrojne larg njeri-tjetri si fatkeqet ashtu dhe te varferit, keshtu nuk do te rendoheshin nga njeri-tjetri. Ju shkaktova aq shume fatkeqesi, qe s'i kishit patur kurre me pare ne jeten modeste te vetmitarit. Kjo me brengos, ma derrmon shpirtin.”

Quote by Fyodor Dostoevsky

Author

Fyodor Dostoevsky
Fyodor Dostoevsky

A renowned Russian novelist and a pioneer of psychological novels. His works deeply reveal the complexity of human nature and the injustice of society, having a profound impact on literature worldwide. more

You May Also Like

“Jam njeri i semure... Jam edhe tip keqdashesi. Nuk bej pjese, nderkohe, ne simpatiket. Me duket se vuaj nga melçia, ndonese vete une gje prej gjeje nuk kuptoj nga semundjet, as qe e di me saktesi ç'me dhemb. Nuk kurohem e as jam kuruar ndonjehere, pavaresisht nga respekti qe kam per mjekesine (se i shkolluar une jam, por edhe bestyd jam). Me ka hipur ne kole, nuk dua te kurohem nga inati. Ju kete kushedi as edhe e kuptoni, kurse une e kuptoj, ndonese s'jam ne gjendje t'ua shpjegoj se kujt i bej dem me kete inat timin. E di fort mire, qe as mjekeve e askujt tjeter nuk i behet vone qe jam tip inatçori, e as vete per veten nuk e çaj koken, ndonese fort mire e di qe inati eshte dem i kokes. Ngado qe ta sjellesh e kam mbushur mendjen, e kam bere top: nuk dua qe nuk dua te kurohem. Me dhemb kjo e shkrete melçi, le te dhembe, nuk paska plasur!”

“Se une jo vetem nuk isha nopran e nurzi, por as i lig e as keqdashes nuk isha, ama edhe ndonje hiç nuk ehste se isha. Ja ku po jua them se nuk kam qene as i lig e as i poshter, po as i ndershem, nuk kam qene hero, por edhe shterpi nuk kam qene. Ne keto çaste dergjem ne qoshen time dhe vetem ndersej veten, vetem shtirem sikur kam qene njeri i keq, se, sipas meje, nje njeri qe e ka plot koken, s'ka si ben marrezi si ato te miat, vetem budalli sillet asisoj.”

“I had always pictured the Albanian peasants as a very fine picturesque race of men wearing spotless native costume, and slung about with fascinating looking daggers and curious weapons of all kinds, but the great majority of those I saw, more especially in the small towns, were a very degenerate looking race indeed.”

“The darkness was not gone forever. Likely enough it would take days, weeks, perhaps even months or years to fully be freed. Probably it would always be near; probably she would always be vulnerable to its attack. Yet the Eternal who lit her darkness in one way could also in another. He could sustain her in every aspect. He would always be there, ready and able to help. Ever loving.”