Quotessence
Home / Quotes / Quote by Max Frisch

Quote by Max Frisch

“Wenn die Haut empfindet, wie der Sand trocknet auf der Haut, wie die Sonne, wie der Wind, wie das ist für die Haut und das Hirn ... Er vergißt nicht seine Rolle, nicht die nächsten Verpflichtungen, die sich ergeben aus dieser Rolle; Termine, er vergißt nicht einmal die Weltlage. Es ist allerlei, was er nicht vergißt in dieser dünnen Gegenwart.”

Quote by Max Frisch

Book:Montauk

Work

Montauk

Montauk is a suspenseful novel that delves into the eerie and unexplained occurrences in the small coastal town of Montauk, Long Island. The story weaves together elements of mystery and the supernatural, creating an atmosphere of intrigue and suspense. more

Author

Max Frisch
Max Frisch

Max Frisch was a Swiss playwright and novelist, born on May 15, 1911, and died on April 4, 1991. Known for his unique narrative style and profound insights into modern society, Frisch is considered one of the most outstanding Swiss writers of the 20th century. more

You May Also Like

“Deter mulig at andre er helt klar over dette og har forsonet seg med det, men for meg ble det plutselig så tydelig at det alltid er natt og alltid dag og alltid morgen og kveld og alltid blir noen født mens andre dør og noen ligger med hverandre og noen ler og andre gråter og noen venter på ting eller arbeider. Alltid. Og i dag akkurat som i går og akkurat som en hvilken som helst annen dag i et hvilket som helst annet år. Og hvis jeg bryter det ned til mindre deler og tenker små øyeblikk, blir det svimlende, for da tenker jeg at akkurat nå, mens jeg ligger her og ser gjennom rommet og mot verandadøren som står på gløtt og solen som kommer inn i rommet, så opplever andre sine livs verste øyeblikk, noen er livredde og kommer til å bli drept på fryktelig vis i neste sekund, det vil si nå, eller nå, mens andre opplever fine ting og tar imot et lite barn eller blir strøket nedover ryggen av en de i går ikke trodde ville gjengjelde de sterke følelsene, og atter andre, sikkert de fleste, gjør ting som de i morgen på denne tiden vil ha problemer med å huske fordi det de gjorde ikke utgjør noen forskjell, men bare føyer seg inn i rekken av ting som vi hele tiden gjør og må gjøre. Idag er alle dager. Og alle øyeblikk er nå.”

“Son âge! Jusqu’à la fin de ses jours, Hugo en entendrait parler. Parce qu’il se retrouvait, à quatorze ans, le dernier-né des Québécois. Après sa naissance, plus un seul nourrisson n’avait vu le jour dans ce petit coin de la planète. Quand Hugo regardait ses parents, il lisait son propre avenir: un poste de contrôleur pour le réso, avec prime au rendement et quatre semaines de vacances en fin de carrière. Que le blues commence! Pourtant, il s’en passait des choses sur le réso. Hugo le savait, car il était l’un des rares civils à pouvoir s’y promener librement. Et il y faisait parfois d’étranges découvertes…”

“Einst, wenn die Menschheit ihre völlige Gesundheit wieder erlangt, wenn der Friede zwischen Leib und Seele wieder hergestellt, und sie wieder in ursprünglicher Harmonie sich durchdringen: dann wird man den künstlichen Hader, den das Christentum zwischen beiden gestiftet, kaum begreifen können. Die glücklicheren und schöneren Generationen, die, gezeugt durch freie Wahlumarmung, in einer Religion der Freude emporblühen, werden wehmütig lächeln über ihre armen Vorfahren, die sich aller Genüsse dieser schönen Erde trübsinnig enthielten, und, durch Abtötung der warmen farbigen Sinnlichkeit, fast zu kalten Gespenstern verblichen sind! Ja, ich sage es bestimmt, unsere Nachkommen werden schöner und glücklicher sein als wir. Denn ich glaube an den Fortschritt, ich glaube, die Menschheit ist zur Glückseligkeit bestimmt, und ich hege also eine größere Meinung von der Gottheit als jene frommen Leute, die da wähnen, sie habe den Menschen nur zum Leiden erschaffen.”