Quotessence
Home / Authors / Peter Wessel Zapffe Books
Peter Wessel Zapffe

Peter Wessel Zapffe Books

Metaphysician

Essays

A source page for quotes linked to Peter Wessel Zapffe.

0 quotes

Related Quotes

“Dokker træng en hest," sa de. "Ja vil dokker bryte dokker så grynsmå," sa han, "så har æ no mærra her. Ka dokker betale? Vil dokker op og slå dokker tell individ, så skal æ kjøre dokker både op og ner. Hos mæg skal dokker ikje omkomme, dokker skal ikje førlise et hår. Ka dokker betale? Her e ingen så lægg to pinna i kors førr dokker, neida, bare hjølpsomme folk overalt.”

“Vi samles på Fortroppens hjørne mot vest og ser over mot tinden. Fra blokken vi står på har Pan eller Jordånden eller Djævelen selv spændt en usynlig kabel på to hundrede meter over i stortindens østvegg, der nyskurte tusenmetersva er brukket efter midten og hængt op til tørk.”

“- og nu er det jeg som står og blir liten på den siste krumning i hyldens blygt hendøende motiv.-Drømmer jeg? Er dette et skridt på en jordisk menneskevei? Kan det være en fjeldvægg, en stivnet form, denne foss av gulgrått sva, dette Niagara i sten, som med lydløs torden styrter sig ned over kanten og smelder i skogen efter et eneste sopende sveip på nærmere tusen meter?”

“Vi sitter på varden og lar blikket seile. Fra jøkelens islys i øst til Lofotvæggens hilderland i vest under havranden. Det ryker av dypet og det driver av himlen, mens storm og tåke knuses mot hjørner og gjél. Og syn og sus flyter sammen til en saga om mineralets evige suverænitet.”

“Da revner tåken - og endnu en gang står han for oss, titanen, lynomfunklet, vassdrivende, skinnende som smergelpusset jern. Det raper av torden omkring ham, men det rager ham ikke, ingenting rager ham, der han troner i olympisk likegyldighet over livets svedende gesjæft - em ambolt hvorpå guderne kan hamre.”

“Spindelvævlette, verdenshavtunge fjerner sprænger i dragsug menneskesjæle og stjerner - intet har form eller navn. Se, jeg er stille - se, jeg er rum og susning, se, jeg er aften efter en brændende dag. Jeg er alt, og alt er i mig, og mit hjerte følger i døende rytmer tidernes aandedrag.”

“Hans andakt er undringen ved det å være til, taknemmelighet over kroppens og sansernes og sindets virkelighet i en verden av fabler. Når tanken går mot den store gåde, da blir kanhænde tinden til hans altersten - og det som damper av den er ikke blod (skønt den kræver sitt offer iblandt), men nattens stigende tåker gjennemlyst av soloppgangen.”

“The tragedy of a species becoming unfit for life by over-evolving one ability is not confined to humankind. Thus it is thought, for instance, that certain deer in paleontological times succumbed as they acquired overly-heavy horns. The mutations must be considered blind, they work, are thrown forth, without any contact of interest with their environment. In depressive states, the mind may be seen in the image of such an antler, in all its fantastic splendour pinning its bearer to the ground.”