Quotessence
Home / Authors / Knut Hamsun
Knut Hamsun

Knut Hamsun Quotes

Author

Filter quotes by topic

AllFoodLoveMenHungerKnowsKnut HamsunHamsunLightPeopleWay

Famous Knut Hamsun Quotes

“The Lord stuck His finger in the net of my nerves gently--yea, verily, in desultory fashion--and brought slight disorder among the threads. And then the Lord withdrew His finger, and there were fibres and delicate root-like filaments adhering to the finger, and they were the nerve-threads of the filaments. And there was a gaping hole after the finger, which was God's finger, and a wound in my brain in the track of His finger. But when God had touched me with His finger, He let me be, and touched me no more, and let no evil befall me; but let me depart in peace, and let me depart with the gaping hole. And no evil hath befallen me from the God who is the Lord God of all Eternity.”

GodMadness
Book:Hunger
Create image

“Ved kvældsmaten skulde familjen ha en dram, det var gammel takst, og Rinaldus var den som skulde skjænke i glassene. Det var ham et høitidelig øieblik han skulde holde karaflen med de store malte roser i sine små hænder. Alles øine vogtet på ham... Maten var den reneste fremmedmat, det var både lefse og sirup og et ægg til hver. Man kunde se at det var jul, for det var atpå kjøpet smør til lefserne. (Jul i Åsen, Stridende liv)”

LovePovertyFoodChristmas
Author:Knut Hamsun
Create image

“Nu var det bare to ting vi kunde få fat på i sjåen, det var flatbrød og sild. Og ikke engang dette kunde vi ta noget videre av uten at det ble savnet; men vi hadde en underlig mor som ofte vendte om igjen og lot som hun hadde glemt noget når hun kom på oss i sjåen. Og flatbrød og sild spiste vi selv mangen hemmelig gang utenfor måltiderne og med flatbrød og sild reddet vi mer enn en langveisfarende hund. (Blandt dyr, Stridende liv)”

Food
Author:Knut Hamsun
Create image

“Det er sjælden jeg dinerer å delikat som hos Dem, hr. Brukseier, sa doktoren. Fulstændig enig, sa sakføreren også og han var en stor matelsker. Specielt laget fru Irgens en salat - ja fru Irgens Deres mand burde ikke ha dødd bort i en ung alder fra den salat! Fru Irgens takket smilende synes doktoren det? Det glæder mig! Hun kjendte også herrerne og hadde gjort sin flid, da hun laget kastanjekompotten gjorde hun endog en opfindelse, det var rigtignok ved en feiltakelse, en forveksling av vanille og citron. Men kompotten smakte ny og eiendommelig.”

Food
Book:La Ville de Segelfoss
Create image

“The poet must always, in every instance, have the vibrant word... that by it's trenchancy can so wound my soul that it whimpers.... One must know and recognize not merely the direct but the secret power of the word; one must be able to give one's writing unexpected effects. It must have a hectic, anguished vehemence, so that it rushes past like a gust of air, and it must have a latent, roistering tenderness so that it creeps and steals one's mind; it must be able to ring out like a sea-shanty in a tremendous hour, in the time of the tempest, and it must be able to sigh like one who, in tearful mood, sobs in his inmost heart.”

PoetryLiteratureBooks
Author:Knut Hamsun
Create image

“Stille. Ikke et Menneske omkring, intet Lys, ingen Støj. Jeg er i det voldsommeste Sindsoprør, jeg puster tungt og højlydt og græder tænderskærende for hver Gang, jeg må levere disse Kødsmuler, som kanske kunde mætte mig lidt. Da det slet ikke hjælper noget, hvormeget jeg end forsøger, slynger jeg Benet mod Porten, fuld af det afmægtigste Had, henrykt af Raseri, råber og truer voldsomt op mod Himlen, skriger Guds Navn hæst og indædt og krummer mine Fingre som Klør . . . . Jeg siger dig, du Himlens hellige Ba’al, du er ikke til, men hvis du var til, så skulde jeg bande dig slig, at din Himmel skulde dirre af Helvedes Ild. Jeg siger dig, jeg har budt dig min Tjeneste, og du har afvist den, jeg siger dig, du har stødt mig bort, og jeg vender dig for evigt Ryggen, fordi du ikke kendte din Besøgelsestid. Jeg siger dig, jeg ved, at jeg skal dø, og jeg håner dig dog, du Himlens Gud og Apis, med Døden lige for Tænderne. Jeg siger dig, jeg vil heller være Lakej i Helvede end Fri i dine Boliger; jeg siger dig, jeg er fuld af livsalig Foragt for din himmelske Usselhed, og jeg vælger mig Afgrunden til evigt Tilhold, hvor Djævelen, Judas og Farao er stødt ned. Jeg siger dig, din Himmel er fuld af alle Jorderigets mest råhovedede Idioter og fattige i Ånden, jeg siger dig, du har fyldt din Himmel med de fede, salige Horer hernedefra, som ynkeligen har bøjet Knæ for dig i sin Dødsstund. Jeg siger dig, du har brugt Magt mod mig, og du ved ikke, du alvidende Nul, at jeg aldrig bøjer mig i Modgang. Jeg siger dig, hele mit Liv, hver Celle i min Krop, hver Evne i min Sjæl gisper efter at håne dig, du nådefulde Afskum i det høje. Jeg siger dig, jeg vilde, om jeg kunde, råbe dette højlydt ind i din Himmel og hen over den hele Jord, jeg vilde, om jeg kunde, ånde det ind i hver ufødt Menneskesjæl, som engang kommer på Jorden, hver Blomst, hvert Blad, hver Dråbe i Havet. Jeg siger dig, jeg vil spotte dig ud på Dommens Dag og bande dig Tændeme ud af min Mund for din Guddoms endeløse Ynkelighed. Jeg siger dig, jeg vil fra denne Stund forsage alle dine Gærninger og alt dit Væsen, jeg vil forbande min Tanke, om den tænker på dig igen, og rive mine Læber af, om de atter nævner dit Navn. Jeg siger dig, hvis du er til, det sidste Ord i Livet og i Døden, jeg siger dig Farvel for evigt og altid, jeg siger dig Farvel med Hjærte og Nyrer, jeg siger dig det sidste uigenkaldelige Farvel, og jeg tier og vender dig Ryggen og går min Vej . . . .”

NovelPeak
Book:Sult
Create image

“Se nu er jeg borte fra byens larm og trængsel og aviser og mennesker, jeg er flygtet fra det altsammen fordi det igjen kaldte på mig fra landet og ensomheten hvor jeg er fra. Du skal se det kommer til å gå godt! Tænker jeg og har atter det bedste håp. Ak jeg har gjort en slik flugt før og er atter vendt tilbake til byen. Og atter flyktet.”

RealityUniverseHopeNatureSolitudeQuietMelancholyRebirthEscapeRestlessnessCity LifePantheismWandererSamsaraParadise LostBack To Basics
Author:Knut Hamsun
Create image

“For også hun hadde hat sin historie, sin lille uregelmæssighet i sit liv (...)Siden sit ulykkelige forhold til en ung fremmed, en ren æventyrer ved navn Johan Nagel, en uanselig dværg, som hadde dukket op på hendes vei ifjor og gjort hende ganske forvirret, hadde fru Dagny hat sine dulgte sorger å trækkes med. Forholdet var ikke endt med at en hat sænkedes dypt og en pyntelig farvel hadde lydt, nei den vilde man var gåt på hodet i havet og hadde gjort ende på sig uten å si et ord.”

LoveLossRegretDramaIrrationalityMadly In Love
Book:Redaktør Lynge
Create image

“I tell you your Heaven is full of the kingdom of the earth's most crass- headed idiots and poverty-stricken in spirit! I tell you, you have filled your Heaven with the grossest and most cherished harlots from here below, who have bent their knees piteously before you at their hour of death! I tell you, you have used force against me, and you know not, you omniscient nullity, that I never bend in opposition! I tell you, all my life, every cell in my body, every power of my soul, gasps to mock you--you Gracious Monster on High. I tell you, I would, if I could, breathe it into every human soul, every flower, every leaf, every dewdrop in the garden! I tell you, I would scoff you on the day of doom, and curse the teeth out of my mouth for the sake of your Deity's boundless miserableness! I tell you from this hour I renounce all thy works and all thy pomps! I will execrate my thought if it dwell on you again, and tear out my lips if they ever utter your name! I tell you, if you exist, my last word in life or in death--I bid you farewell, for all time and eternity--I bid you farewell with heart and reins. I bid you the last irrevocable farewell, and I am silent, and turn my back on you and go my way.... Quiet.”

HungerHamsunKnut
Book:Hunger
Create image

“It had no taste; a rank smell of blood oozed from it, and I was forced to vomit almost immediately. I tried anew. If I could only keep it down, it would, in spite of all, have some effect. It was simply a matter of forcing it to remain down there. But I vomited again. I grew wild, bit angrily into the meat, tore off a morsel, and gulped it down by sheer strength of will; and yet it was of no use. Just as soon as the little fragments of meat became warm in my stomach up they came again, worse luck. I clenched my hands in frenzy, burst into tears from sheer helplessness, and gnawed away as one possessed. I cried, so that the bone got wet and dirty with my tears, vomited, cursed and groaned again, cried as if my heart would break, and vomited anew. I consigned all the powers that be to the lowermost torture in the loudest voice.”

HungerHamsunKnut
Author:Knut Hamsun
Create image

“Wherefore should I sorrow for what I eat, for what I drink, or for what I may array this miserable food for worms called my earthy body? Hath not my Heavenly Father provided for me, even as for the sparrow on the housetop, and hath He not in His graciousness pointed towards His lowly servitor? The Lord stuck His finger in the net of my nerves gently--yea, verily, in desultory fashion--and brought slight disorder among the threads. And then the Lord withdrew His finger, and there were fibres and delicate root-like filaments adhering to the finger, and they were the nerve-threads of the filaments. And there was a gaping hole after the finger, which was God's finger, and a wound in my brain in the track of His finger. But when God had touched me with His finger, He let me be, and touched me no more, and let no evil befall me; but let me depart in peace, and let me depart with the gaping hole. And no evil hath befallen me from the God who is the Lord God of all Eternity.”

HungerHamsunKnut
Book:Hunger
Create image