Quotessence
Home / Quotes / H Quotes

H Quotes

Browse famous quotes beginning with H. This page is a child index of the full Popular Quotes A-Z directory.

All H Quotes

“Hustling is to work what surfing the Internet is to reading. If you add up how much you read in a year on the Internet—tweets, Facebook posts, lists—you’ve read the equivalent of a shit ton of books, but in fact you’ve read no books in a year. When I look back on it, that’s what hustling was. It’s maximal effort put into minimal gain. It’s a hamster wheel. If I’d put all that energy into studying I’d have earned an MBA.”

“Huy smiled every time he remembered to smile, to send a message that he wasn't unhappy. He had learned how to stop people from asking him what was wrong. He wasn't unhappy, he was happy to come and he was happy to watch and he was happy to listen and laugh. He figured his friends must have thought he did not have any opinions on the things they were discussing, but he did, and he wrote them down when he got home. Just because you're not good at speaking, doesn't mean you're not good at listening and thinking, he wrote on the inside front cover of his black and white speckled composition notebook.”

“Huzurunu korumak ciddi bir uğraş gerektirir; huzurunu bozan her şeye karşı bir tedbir alman gerekir! Kitap okurken bir sineğin huzurunu bozmasından tut ülkende meydana gelen saçmalıkların huzurunu bozmasına kadar her bir huzur-bozucu için bazen çok basit bazen de çok karmaşık bir karşı hamleyle onları etkisiz kılman gerekir! Evet, dostum, huzurunu korumak bir sanattır!”

“Huzzah! Free Trade and Sailors' Rights! But instead American ships are captured and sailors impressed by the thousands into the British Navy, becoming slaves to the lash, while the United States has virtually no navy to back them up. Baltimore native, Nathan Jeffries, son of an American hero, Captain William Jeffries, and his Quaker wife, Amy, is haunted by the memories of his fiancee, his best friend, his enemy's woman and his betrayal. Chesapeake Bay is no refuge aboard his father's brig Bucephalus;facing his worst fears, he is chased and captured by armed privateer schooner Scourge. In a violent world at war, Nathan must break his most solemn promise to his mother. For Nathan and the young United States, 1812 would severely challenge rights of passage.”

“Hva er Jeg? Jeg er ikke en kapitalist, Jeg er ikke kommunist, Jeg er ikke sosialist, Jeg er ingen tradisjonalist. En ynkelig, klinisk sekterisk art som din kan ikke forstå hva jeg er. Betyr det at jeg ikke er samme art som deg! Jada, jeg er - men fra en annen dimensjon - en annen dimensjon i tid - en annen dimensjon i tankene - der intellektet kun er et verktøy, ikke tortur – der tro kun er et valg, ikke en tvang – der penger kun er et middel, ikke en mester – der enhet er grunnleggende, ikke fiksjon.”

“Hva gjorde at vi hadde reist til «ånds»-byen Oslo? Ingen av oss kom fra Oslo, alle flyttet til Oslo i den tro at oppholdet skulle være midlertidig, men så var det blitt noe permanent, vi var blitt noe permanent, noe permanent middelmådig i den permanent middelmådige drittbyen Oslo. Ingen er blitt til noe, og ingen av oss har egentlig noen formening om hva dette noe er. Men når jeg slår fast at ingen av oss er blitt til noe i Oslo, ikke noe som helst, så innebærer påstanden at de selv ... ikke vet at de ikke er blitt til noe, for alle oppfører seg stikk motsatt, som om de er blitt til noe, som om de har oppnådd noe stort, og følgelig blitt til noe i Oslo, som igjen betyr at drømmene de hadde om Oslo og livene deres, de store livene og det store lille Oslo, de store livene i det lille Oslo, har gått i oppfyllelse. Eller det tror de i hvert fall - foruten når de har søvnløse morgener, eller kvelder hvor rusen avtar for tidlig - at de er blitt noe stort, selv om de kun er blitt til påtrengende gjennomsnittlige kopier av mennesker som har vært gjennomsnittlige før dem. Men fordi de har fått seg et navn, fått seg en leilighet, et par-tre mer eller mindre viktige middelmådige verv i den permanent middelmådige byen, innbiller de seg altså å være store, men alle er de, akkurat som meg, middelmådige, om ikke også mindre, betydningløse ...”

“Hva ville det egentlig si å være sinnssyk? Man kunne jo glatt vekk kalle hinannens særegenheter og mer eller mindre brysomme eiendommeligheter for sinnssykdom. Hvem kun hindre det? Én hadde aversjon for katter, en annen var ikke til å bevege til å foreta seg noe på en mandag, en tredje gikk ikke i seng uten først å sette skoene baklengs foran sovekammerdøren, en fjerde trodde på drømmer og lot seg påvirke av dem, en femte hadde talt med hedenfarne ånder og visste at han efter døden skulle komme i den niende himmel, en sjette hadde hatt en åpenbaring av apostelen Petrus, og av ham fått malt til å helbrede sykdommer ved håndspåleggelse, en syvende ble søvnløs av gremmelse over ikke å kunne få sitt arbeide til, en åttende følte seg så uskikket for jordelivet at han foretrakk godvillig å absentere seg, en niende hadde dårlig mave, og var som følge av det umulig å omgåes, en tiende drakk og foretok seg i fullskap de merkeligste og avskyeligste ting, en ellevte hadde motbydelighet for det annet kjønn, en tolvte kunne ikke tåle synet av barn, en trettende fikk stivkrampe når han kom i nærheten av rotter og mus, en fjortende var stormannsgal og bilte seg inn at han visste til punkt og prikke hva som skulle kalles sinnssykdom og hva ikke, og så fremdeles i det uendelige.”

“Hvad enten man i mange punkter deler mit syn eller ikke, om jeg end ikke finder alt bestaaende saare godt, og selv om jeg skulde vise den svaghed at føle sorg over et synkende folk, som kanske ikke staar til at redde, da det allerede er stukket af vor civilisations giftige braad, saa trøster jeg mig med, at det ikke kan forværre dette folks kaar, og haaber, man vil opfatte mine bemerkninger i samme aand, som de er skrevne.”

“Hvad er det?” spurgte Ron og pegede på et stort fad med noget, der lignede sammenkogte muslinger, som stod placeret ved siden af en ordentlig omgang god gammeldags bøf stroganoff. “Det er bouillabaisse,” sagde Hermione. “Prosit!” sagde Ron “Det er fransk,” sagde Hermione “Jeg fik det, da vi var på ferie forrige sommer. Det smager vældig godt” “Det gør det sikkert,” sagde Ron og kastede sig over det sikre valg – bøf stroganoff.”

“Hvad er Jeg? Jeg er ikke kapitalist, Jeg er ikke kommunist Jeg er ikke socialist Jeg er ikke traditionalist. En ynkelig, klinisk sekterisk art som din kan ikke forstå, hvad jeg er. Betyder det, at jeg ikke er den samme art som dig! Selvfølgelig er jeg - men fra en anden dimension - en anden dimension i tid - en anden dimension i tankerne - hvor intellektet kun er et redskab, ikke tortur - hvor tro kun er et valg, ikke en tvang - hvor penge kun er et middel, ikke en mester - hvor enhed er grundlæggende, ikke fiktion.”